Ny vekstkurve for hodeomkrets blant barn 0-2 år

Mange friske spedbarn har vært unødvendig henvist til spesialisthelsetjenesten for utredning for stor hodeomkrets. Revisjon av anbefaling for hodeomkrets har vært prioritert, og er nå endret og tilpasset norske barn.

Vekstkurven fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som har vært anbefalt, ligger lavere enn den gjennomsnittlige hodeomkretsen til norske barn.

– Dette har ført til unødvendig engstelse blant foreldre og ekstra arbeid i spesialisthelsetjenesten. Derfor har vi nå revidert anbefalingen og fått en norsk vekstkurve basert på Vekststudien i Bergen, sier avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet.

2300 barn

– Vi håper nå at mange nybakte foreldre skal slippe å bekymre seg unødvendig for barnet sitt, legger Carlsen til.

Anbefaling for måling av hodeomkrets ligger under Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ved forrige revidering av denne retningslinjen for veiing og måling i 2010 ble det besluttet at vekstkurve fra WHO skulle benyttes for vurdering av hodeomkrets, vekt og lengde/høyde blant barn 0-5 år.

Barneavdelinger har siden 2010 opplevd å ha mottatt betydelig flere henvisninger på barn med stor hodeomkrets fra helsestasjonen enn tidligere. Barnelegeforeningen og Landsgruppen av helsesykepleiere ba derfor Helsedirektoratet om at anbefalt vekstkurve for vurdering av hodeomkrets i helsestasjonen ble endret. De anslo at ved bruk av WHOs vekstkurve vil opp mot 4 prosent av norske spedbarn, cirka 2300 barn, henvises til unødvendig utredning ved norske sykehus.

Genetisk variasjon

Vekstkurven fra WHO er basert på et utvalg barn fra seks ulike land i verden (Norge, USA, Ghana, Oman, Brasil og India), og kurvene ble laget for å kunne brukes som en vekststandard for hele verdens barnebefolkning. Ved sammenlikning av disse to vekstkurvene ser man at prosentilene i WHO-kurven ligger lavere enn prosentilene i vekstkurven fra Vekststudien i Bergen.

Hodeomkrets varierer mellom ulike land og etniske grupper, og europeiske barn har gjennomsnittlig større hodeomkrets enn referansen i WHOs vekstkurve. Nordiske barn har genetisk større hodeomkrets enn barn fra de seks landene som inngikk i studien fra WHO.

 Har prioritert hodeomkrets

– En ekstern ekspertgruppe, der blant annet Barnelegeforeningen og Landsgruppen av helsesykepleiere er representert, har bidratt i arbeidet med revidering av retningslinjen. Det ble også gjort en kartlegging blant helsesykepleiere fra hele landet for å få et bilde av dagens praksis, forteller Carlsen.

Hele retningslinjen for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er under revisjon, men anbefalingen for hodeomkrets har blitt prioritert på grunn av kritikken som har kommet. Det jobbes videre med revidering av anbefalingen for måling av vekt og lengde/høyde i helsestasjonen og måling av vekt og høyde i skolehelsetjenesten. Denne vil foreligge til høsten. 

Oppdateringer i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

I tillegg til endringene om hodeomkrets, er det i revisjonen gjort flere endringer for å samsvare med ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018. Ny kjønnsnøytral tittel "helsesykepleier" er endret, og det er lagt inn en anbefaling om bruk av arbeidsdokument i skolehelsetjenesten. 

Se hele oversikten over endringene i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten - gjeldende fra 7. februar 2019 (PDF).

Først publisert: 07.02.2019